Året er 1985 og Sigrids pleietrengende far har endelig fått sykehjemsplass. Samtidig lever barna hennes sine liv i en annen by. Endelig kjenner Sigrid på en slags frihetsfølelse. Men da hun skal rydde ut av barndomshjemmet går det opp for henne at det knapt nok finnes spor etter familiens kvinner. I de to første romanene om Sigrid utforsket Line Baugstø kvinners livsvilkår på seksti- og syttitallet. I «Egne rom» er det åttitallet og den nyliberalistiske vendingen som er bakteppe. Samtidig som alt handler om individualisme og frihet, står Sigrid uten mulighet til å vende ryggen til ansvaret for de rundt seg.