Musikeren Eilif Abelsen kjemper seg gjennom sprengkulda i et mørkt Oslo. Han er mager og syk, men ønsker likevel å finne en måte han kan yte motstand mot tyskerne. Hans eneste lyspunkter er når han hører studenten Astri spille på klaver, og den forunderlige blåtonen i stemmen til en kvinne han ikke kjenner. Eilif takker ja til å bli organist i Valdres. På veien mottar han en avis, og inni ligger det et brev som absolutt ikke på komme på avveie. I Valdres blir dagene roligere, men samtidig blir alt mer synlig. Også ting Eilif ønsker å holde skjult. «Jeg vet meg et land» er en roman om å finne kjærligheten, om å ønske å gjøre det rette, og om å finne sin plass i en tid preget av usikkerhet. Dette er Victoria Bøs femte roman.