Hovedtemaet i Strafferett er gjeldende alminnelig strafferett ved inngangen til det 21. århundret. Det gis en inngående redegjørelse for betingelsene for straff, strafferettslige reaksjoner og - mer kortfattet - fullbyrdelse av fengselsstraff. Innenfor denne rammen behandles begrunnelser for straff, straff som styringsmiddel, folkerettslige og kulturelle skranker som straff er underlagt og forholdet mellom rettssikkerhet og straff.

I det juridiske studiet legges det stor vekt på juridisk metode. Det er en målsetting at lærebøkene skal være skrevet slik at studentene ikke bare lærer hva reglene går ut på, men forstår hva som er det metodiske grunnlaget for ulike tolkningsmuligheter. Spørsmål som gjelder strafferettslig metode og sentrale begreper i strafferetten er derfor viet stor plass i egne avsnitt og i den løpende fremstillingen.

Det er skjedd vesentlige endringer i gjeldende strafferett siden forrige utgave, bl.a.:

Skillet mellom hovedstraffer og tilleggsstraffer opphevet

Strafferammene for seksual- og voldslovbrudd hevet

Nye bestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser

Straffbart forbud mot klaseammunisjon

Tigging avkriminalisert

Nye bestemmelser om seksuallovbrudd (bl.a. «grooming» og kjøp av seksuelle tjenester)

Nye bestemmelser som tar sikte på å dempe negative virkninger av straffen for gjerningspersoner under 18 år

Bestemmelsene om rettighetstap revidert

Skjerpet og utvidet plikt til å avverge straffbare handlinger

Skjerpede strafferammer mot diskriminerende og hatefulle ytringer og diskriminerende handlinger

Utvidet straffansvar ved internasjonal barnebortføring

Spredning av passord og andre data gjort straffbart

Bøtetjeneste innført som alternativ til subsidiær fengselsstraff

Ny høyesterettspraksis om innholdet i straffeansvaret for foretak

Ny høyesterettspraksis om tilbakevirkende straffelovgivning

Ny høyesterettspraksis om tilregnelighet

Ny høyesterettspraksis om heving av straffenivået i saker som gjelder vold og seksuallovbrudd

Ny høyesterettspraksis om beviskravet i straffesaker

I kjølvannet av aktuelle saker den siste tiden, har det dessuten vært omfattende debatter om:

passiv medvirkning

nødrett som straffrihetsgrunn

tilregnelighet

Gjenopptakelseskommisjonens virkemåte bl.a. i lys av rapport til Justis- og beredskapsdepartementet (Stridbeck-gruppen)

Enhver som arbeider med strafferett vil ha utbytte av boken - enten de er juridiske studenter, erfarne jurister eller samfunnsborgere med interesse for kriminalitet og straff som styringsmiddel.